For to hundre år siden ble det i Persia født et barn som vokste opp til å bli mester av en edel sak, for hvilken han skulle lide fengsel, tortur, eksil og nød. Gjennom den la han grunnlaget for et forenet, verdensomspennende trossamfunn som bærer hans navn, fremmer universell kjærlighet og enhet, og satte i bevegelse åndelige krefter for å helbrede en splittet menneskehet.

Bahá’u’lláh (1817-1892), hvis navn betyr “Guds herlighet”, betraktes av millioner Baha’ier rundt om i verden som den guddommelige lærer for denne tidsalder, hvis komme ble forutsagt av alle de guddommelige budbringere fra fortiden. I hans skrifter skisserer Bahá’u’lláh et rammeverk for utviklingen av en global sivilisasjon som tar hensyn til både åndelige og materielle dimensjoner i menneskelivet. Hans lære, sentrert rundt anerkjennelsen av menneskehetens enhet, gir en overbevisende visjon om en fremtidig verden som er forenet i rettferdighet, fred og velstand.

Bahá’u’lláhs komme ble forutsagt av Báb (1819-1850), som betyr «porten». Báb erklærte sin guddommelige misjon i 1844, som betraktes som begynnelsen av bahá’í-æra – en ny syklus av menneskets historie og sosiale utvikling.

LÆR MER OM LIVET TIL BAHÁ’U’LLÁH