Hvert menneske har en udødelig, rasjonell sjel som passerer gjennom denne verden en kort tid og fortsetter i evighet å utvikles mot Gud. Hensikten med livet er at vi utvikler oss åndelig ved å tjene våre medmennesker. Ved å gjøre det så tilegner vi oss guddommelige kvaliteter vi vil trenge i det neste liv.

Et hvert menneskes egentlige identitet er en rasjonell og udødelig sjel, som er “fullstendig utenfor den fysiske skapnings orden.” Bahá’u’lláh bruker metaforen om solen og forklarer sammenhengen mellom sjelen og kroppen: “Menneskets sjel er solen hvorved dets kropp blir opplyst, og hvorfra den henter sin næring, og slik burde den bli betraktet.”

Det er gjennom virkningen av sjelens krefter at menneskelig fremgang blir oppnådd. ‘Abdu’l-Bahá har sagt at sjelen “kan oppdage tingenes virkelighet, forstå skapningenes egenart, og gjennomtrenge eksistensens mysterier. All vitenskap, kunnskap, kunst, underverker, institusjoner, oppdagelser og bedrifter kommer som anvendt intelligens fra den rasjonelle sjel.”

Vi er i stand til å gjenspeile guddommelige egenskaper i den grad vi har renset våre hjerters og sinns speil gjennom bønn, studie og anvendelse av de hellige skrifter, tilegnelse av kunnskap, bestrebelser for å forbedre vår oppførsel, overvinne prøvelser og vanskeligheter og tjeneste for menneskeheten.

Når døden inntreffer i denne verden, skilles sjelen fra kroppen, og fortsetter å gjøre fremgang i en evig reise mot fullkommenhet.

“Når en sjel har i seg åndens liv, da frembringer den gode frukter og blir et guddommelig tre.”
— ‘Abdu’l-Bahá